Ok. Jeg har en liten slackedag idag. Etter å ha våknet med en ekstrem hodepine og rimelig utslitt fikk jeg omsider rotet meg en liten tur inom butikken.
Tydeligvis er det ikke sosialt akseptabelt for en 18åring å gå ute før kl 3 på dagen. Det er ingen som sier det høyt, men man merker det. Måten folk ser på deg. Det er et blikk som sier “Aha, så du er DEN typen du ja. Som skulker skolen og henger i byen i stedet. Nei hva skal man gjøre med ungdommen i dag?” .___.
Opplever dere å bli stirret ned av eldre mennesker når dere er ute på dagtid?
Det går ofte noen måneder mellom hver gang jeg blogger, og hver gang sier jeg til meg selv at jeg burde begynne igjen. For jeg setter virkelig pris på det her.
Uansett. I dag har jeg tenkt å bruke bloggen for å få ut min ekstreme frustrasjon over enkelte kunder man måtte ha på jobb. Som kioskansatt i Drammen, med en arbeidstid som hovedsaklig består av kvelds- og nattevakt, ser man utrolig mye rart.
Som den fantastiske lille ungen jeg hadde innom i går.
“Hei, kan jeg ehhh… få en boks skruff… orginal?” *henter en boks snus* - Legitimasjon? “Ehh.. jeg har bare den her daa…” *viser frem busskort.* - Beklager, men jeg må ha bankkort, pass eller førerkort.. “Åja… nei ehh.. bankkortet mitt ligger hjemme da. Også er jeg bare 16. MEN FÅR JEG KJØPT SNUS???”
Forøvrig veldig fascinerende med de som klager og blir sure når jeg sier at jeg ikke kan selge, fordi de ikke har med legitimasjon. Uansett hvor mye de måtte påstå at de er gamle nok. Jeg spør bare meg selv. Hva er problemet med å ta med bankkortet ditt når du faktisk ER gammel nok da?
Jeg prøver også desperat å forstå meg på hvorfor det skal være kult av meg å selge snus til fjorten- og sekstenåringer..
Hei verden. Jeg storkoser meg hjemme i ny leilighet atm. (bilder kommer den dagen jeg får ryddet ordentlig her, hengt opp alle gardinene osv… ehehe)
Om en halvtime stikker jeg på jobb igjen. Hurra. For all del. Jobb er koselig, men jeg er fortsatt smålig sliten etter i går. Jeg mener. Beina mine er vonde ENDA. Men jeg klager ikke. 40 kunder i snitt hver time mellom 12 og 4. Hvor en brøkdel av de er ederu nok til å snakke forståelig, resten leker spydkast med kortterminalen og mister pizzaen sin på gulvet. :D Det er litt underholdning hvertfall.
Ellers er det snart jul, og jeg har ikke rukket å tenke på hva jeg skal gi i julegaver til folk enda en gang. Ei heller hva jeg ønsker meg selv. Men om du føler for å være snill, så kan julekort sammen med en pose kaffe leveres på døren enten hos meg eller foreldrene mine. :)
Ha en trivelig jul alle sammen, og ikke spis for mye ribbe. Da blir du feit. :)
Pappa fremkalte bildene fra det analoge kameraet mitt for ett par dager siden. En filmrull, B&W ISO 400. For de som måtte ha den fototekniske kunnskapen til å forstå hva det måtte bety. En filmrull, som har vært i kameraet i over ett og et halvt år nå. Hvorfor har jeg ikke fremkalt bildene før? Nei, det er mange grunner. Men først vil jeg snakke litt om hva det er som er så fantastisk med ett slikt kamera, og verdien av en stakkars filmrull på 24 bilder.
Selve kameraet i seg selv er ikke så spesielt. Jeg har tatt bilder med ett helautomatisk Minolta kamera. Med tilhørende kit-objektiv. De fototekniske begrensningene blir dermed en del begrenset. Derfor fokuserte jeg heller på motivene mine., og hva de skulle utrykke. Man har kun en sjansje på å ta bildet, og det må bli bra på det ene forsøket. Og det er noe med spenningen over å ikke få sett bildet før det er ferdig fremkalt. For å strekke denne nostalgien enda litt lengre pleide jeg å kjøpe filmruller som var gamle, gått ut på dato eller skadet, for å få frem det lille ekstra i bildene. Og jeg nekter ikke for at resultatet faktisk ble bra, den gangen jeg faktisk tok mye bilder.
Men hvorfor ventet jeg så lenge med å fremkalle bildene nå? Ett og et halvt år er lenge siden. Mye som har skjedd siden da. Og mye jeg gjerne ville glemme. Derfor var det litt ekstra spesielt når jeg kommer hjem og pappa har fremkalt bildene for meg. Jeg husket ikke lenger alt jeg hadde tatt bilder av, og spenningen var stor. Blandet med en anelse frykt og redsel. For det var en del minner knyttet opp mot en del av bildene.
Først så jeg bare raskt gjennom bildene. Usikker på hvordan jeg egentlig ville reagere. Tenkte bare, ok, før jeg la de raskt bort igjen, for så å se på de andre bildene pappa tok for meg når han var i Kina. Når jeg derimot tok frem bildene igjen nå, tok jeg meg mer tid til å faktisk se på de. Og tenke litt tilbake. Litt sårt er det fortsatt, men bildene illustrerer noe fint, og trekker frem gode minner. Ting jeg kanskje hadde glemt. Så alt i alt, var det en god følelse.
Jeg har nå satt inn en ny film i kameraet mitt. Denne gangen en helt vanlig fargefilm med ISO 400. 36 bilder, og jeg vil legge ett lite stykke sjel og arbeid i hvert enkelt av de. Og jeg har lovet meg selv at jeg nå vil fremkalle de litt raskere enn sist gang. Motivasjonen til å ta bilder er i hvert fall tilbake.
Da har jeg endelig fått rotet meg til å ordne ett nytt design på bloggen. Faktisk noe jeg har laget selv den gangen her. ^^ Ellers har jeg fått litt ny inspirasjon for å blogge, muligens litt mer og fotorelatert fra nå av, regner jeg i hvert fall med. :D
“Vælkommin til et nytt skoleår. Vi starter dagen med prøveeksamen..”
I morgen er det skole, hurra! :D Jeg har sett på hvilke fag jeg skal ha og ser kjempemasse frem til å ikke kunne sove til kl 2 på morgenen hver dag. <3 Men serr. Vi har allerede fått lekser, og HELE årsplanen for historie er lagt ut. :D
Sjekker du også hvilke lærere og fag du skal ha før skolestart, og gruer du deg så mye til prøveeksamen første skoledag at du ikke får sove? <3
Jeg er virkelig dyp i dag. Så jeg og Nicholas har utvekslet kreative tanker, følelser og slikt på msn. Det resulterte i en masse kladd på dikt og andre metaforer.
Tørkestativet
Livets metafor
Der henger en sokk
Hullete og slitt
Den burde kastes
Men noe inni oss sier nei
Derfor blir den hengende
Til den er tør
Pakkes ned i en skuff
For så å aldri bli tatt frem igjen
Som en gammel flamme
Nå ett fjernt minne
En sokk
En flamme
Skriver dere også moderne dikt på kvelden. Og har dere fått med dere at det er 10kr tilbud på en stor kartong med iskaffe på Ica Maxi?
Internett er fuckings kjedelig kl 6 på morgenen, og jeg trøster meg med at det jeg skriver vil bli lest en eller annen gang om noen timer når folk våkner opp etter lørdagsfylla. <3 Overskriften har forøvrig ikke noe med resten av innlegget å gjøre, jeg bare elsker Uganda og homohat lovforslaget deres. <3
Jeg har jobbet nattskift, og storkoser meg virkelig med søvnløshet nå. Stor slosskamp INNE på jobben, mer bråk UTENFOR jobben og fulle folk. Virkelig en fantastisk opplevelse. Hvorfor skjer det ALLTID noe sånt når jeg jobber for tiden? Heldigvis kom faktisk politiet når vi ringte de den gangen her da. Slosskamp er tydeligvis mer prioritert enn voldelige kunder som truer ansatte med bank, og som fysisk slår etter de. <3 Det siste har jeg faktisk lagret på film, og det storkoser meg like mye hver gang jeg finner den frem. ^^ Små facts btw. Ringer du politiet en mandags kveld og sier at du blir truet med vold, og fysisk blir slått etter. Tar det de 1,5 time før de kommer. En lørdags kveld og du sier at det er slåsskamp, kommer de på 5 minutter. :) Noen ganger kan det forøvrig hende at de ikke kommer uansett, og man blir overlatt til seg selv. Men det er jo noe vi må regne med i en velferdsstat som Norge. :)
Men, for å avslutte med noe litt mer positivt. Sånn, for de av dere som ikke allerede har hørt hat-talen til Pastor Martin Ssempa.
Spiser dere også bæsj, og fister hverandre hver gang dere har sex?
Jeg ble endelig 18 på onsdag. Og det var kjempekoselig. Har riktignok kjøpt det jeg vil av alkohol og røyk hvor jeg vil det siste året uansett, men det er litt care. :D
På morningen kom mamma, pappa, Tobias, bestemor og bestefar på besøk. Frokost, kaker og gaver. Liker det. ^^ Penger, arbånd, mansjettknapper, ting til leiligheten og ett appelsintre (ja, for ett appelsintre er fatisk ganske kult). Etter det stakk jeg og Jørgen for å kjøpe alkohol og slikt, og dansken i kassen på polet bare “Jammen, GRATULERER MED DAGEN DA! :D” og det var kjempekoselig. Etterpå stakk vi for å ta sol, og det var faktisk første gangen jeg har tatt sol, ever! Resten av dagen besto av ett støre inntak av lovlig kjøpt alkohol sammen med Jørgen og Silje. <3
Så var dagen over, og lykken over å være 18 gikk raskt over i gleden over å bli forsøkt utnyttet av mindreårige (små barn <3) som ikke er gamle nok til å kjøpe sin egen alkohol enda da, HEH! D: <3
Det har vært lite med ordentlig blogging i det siste, så det er nok ett skikkelig blogginnlegg rett rundt hjørnet igjen. Eller ikke. Vi får se. :D Men i mellomtiden. Jeg tok ny piercing i går, som en slags bursdagsgave til meg selv. ^^
Planen er å ta to stykker til, sånn at jeg får tre på rad der oppe. Vi får se hvordan det blir. :D
Hvor mange piercinger har du? Om man ikke teller de i kuken?
